Det er ikke plass til alt i meg
Mine oyne renner over
Jeg horer ham, han gar forbi
Nar hele byen sover
Han har sin faste rute
I morke tomme gater
Han streifer hvilelost der ute
I det elektriske teater
Han er en ensom ulv
Og fryktlos der han jager
Sin egen lange skygge
Som er utpint gra og mager
Han sover under broene
I neonlysets skj?r
Han folger elven ut til havet
Alle drommer starter der
Han b?rer pa en voldsom kraft
Og favner storbyens netter
Selv i ensomhetens favntak
Gir han ikke etter
Jag vantar vid min mila