Ensomhetens stier forer meg
Lengte bort
Forvi sorgenes vann
Og stillhetens skog
Med tausheten som eneste venn
Her hvor latteren er stilnet og glemt
Her har mang en sjel vandret
Forlatt uten hap
Forfulgt av fortids gjenferd
Forfulgt forlatt og alene
Tiden gar men viser ingen nade
Den kan v?re en venn eller en fiende
Leger mine sar og forer meg til nye
Kaldt og smertefullt det er
Kreftene ebber sa alt for fort
Utslitt og makteslos faller jeg om
Dette er en kamp jeg ikke makter
En byrde sa alt for tung
Gi meg ro til a hvile
Gi meg en tid uten sar
Bli hos meg I ensomheten
Til jeg sovner stille inn