Jan Eggum - Johan текст песни

Johan e fri for gjeld, - men frustrert
som en fortidspensjonert.
No e livet hans halvert
og huset betalt.
No sitter han der, feit og forsagt
med musikk i langsom takt,
stuegrisen uten makt
nar noe gar galt,
et sted i det store velferdshavet,
levende begravet.
Kom inn og mot

Johan, i sine beste ar.
Han venter pa en var,
men merker knapt at hjertet slar.
Johan, som skulle ha v?rt med,
men ser det hele skje,
mens tiden gar.

Han foler seg sa streit. Han blir stum,

som om kilden hans va tom,
som om ingen bryr seg om
ka han har a si.
Han kjenner seg sa feig, patatt fjern.
Han har lagt seg sjol i jern,
med et fjernsyn som et vern
ut mot det fri.
Han gar til sin elskede med kler pa
og blader som han ser pa.
Snart sover han.

Johan, i sine beste ar,
som venter pa en var,
men merker knapt at hjertet slar.
Johan, som skulle ha v?rt med,
men ser det hele skje,
mens tiden gar.