Jan Eggum - Mor tid текст песни

Etter ar i hennes tjeneste
er hun i dine tanker,
men de lengste og de peneste
minuttene du sanker,
ma du kaste bort.

Du vil ut av hennes dragning,
men du foler at du eldes,
for som morket folger lyset,
vugger hun deg til du sover,
og din korte dag er over.

I din sorg er hun en troster,
uforanderlig og sto.
Hun er alles skyggesoster,
og hvis noen skulle do,
sa finnes andre som vil ta av hennes rikdom.

Nar du vakner til en tidlig sol,
er hun ditt forste mote.
Ved ditt vindu star en kaprifol
som hun gir kyss sa sote
til den visner hen.


Og du hilser henne ikke,
men du foler at du eldes,
for som morket folger lyset,
vugger hun deg til du sover
og din korte dag er over.

Hun har tusener av hjerter,
evig lever hennes kropp,
men hun kan aldri kjenne smerter,
hun er kald fra bunn til topp,
og hun vil jage deg som du har jaget henne.

Du kan stanse hennes hjerteslag
og knuse hennes oye,
men hun vil alltid gi deg neste dag,
i hennes hengekoye
far du aldri ro.

Og du merker henne ikke,
men du foler at du eldes,
for som morket folger lyset
vugger hun deg til du sover
og din siste dag er over.