N a har jeg spelt gittar siden nitten-sekstien.
Du fa'kke pene fingre, men du far sa pene ben
av a sta og sparke ut og v?re kvikk og rask og ren
og spelle: ...
Da jeg var bare fjorten ar og slang meg rundt i tr?rne,
da spelte jeg i shadow-band med gittar'n ned pa
kn?rne.
Vi ovde inn' pa rommet mitt til naboene ble g?rne av:
Rett bort'i gata bodd'en kis vi kalte «Myggen».
Han spelte «Amorada» med gittar'n pa ryggen,
men «Guitar boogie» var nok den han kunne best,
det lat: ...
Gitarsolo ...
Gittarforsterker'n lagde jeg sj?l,
skrudde hoyttaler'n av radio'n og skrudde'n pa ei
fj?l,
og smalt ihop ei kasse som var tung og f?l, som lat: ...
Pal spelte batteri, og Yngvar spelte bass.
Det var sjelden vi fikk ove, sa vi lat som en dass,
og han som bodde under oss fikk midtskill og flass
av: ...
Ny gitarsolo: ...
Men sa kom The Beatles og overtok for Shadows.
Det syntes vi var johan, men da fikk vi alle mot oss,
og ingen hadde bruk for en gittarist som bare
kunne: ...
Sa hogg jeg opp forsterker'n min og fyrte'n opp i peisen
Radioen fikk igjen hoyttaler'n og naboen fikk igjen sveisen.
Sa satt' jeg meg pa rommet mitt og ovde som en hest
pa: ...
(spPill intro-riffet fra «f feel fine»)
Og siden har jeg spelt i mange lange ar
Rock og blues og visesang med skjegg og langt har.
Men det rokker litt i beinet hvergang gittarbuggi'n gar:
(spill sa mange 12-takters gitarboogie-soloer resten av
bandet orker)