Det la en kelner pa operasjonsbordet,
med blindtarm og mandler i vilden sky.
Men doktoren visste hva han gjorde,
han sa: «Den kelner'n her skal bli sa god som ny!»
Sa han klippet og skar og dissekerte,
sydde sa sostrene applauderte,
sa gikk'n med hatten og fikk sa mye spenn
at 'n syntes han matte apne igjen.
Sa ropte'n pa kona til kelner' n,
og sa: «Hor na her min venn:
Ref.:
Skal det v?re no' mer for vi stenger?
Skal det v?re no' mer for vi syr igjen og gar?
Narkosen varer faktisk litt lenger.
Vi ma utnytte alle ressurser vi tar.
Jeg syns magan og snekker' n hans henger.
Skal vi stramme opp litt na, sa holder' n enna et ar?
Skal det v?re no' mere, skal jeg prove a brodere
autografen min her for jeg gar?»
Vare helsekoer er lange,
men det problemet, det gar seg nok til.
Bare koen er lang nok og plagene store,
sa dauer folk for dem kommer til ordet,
det sparer oss for en masse penger
vi kan bruke pa tiltak vi ikke trenger,
som idretts-haller og kunstis-haller,
og « Vi-ma-da-ogsa-ha-en)-haller
som spretter opp som paddehatter
og blir trumfet igjennom i kommunedebatter
og herrrrlighet, ogsa sa mange!
Derfor spor jeg en gang til:
Ref. :
Skal det v?re no' mer for vi stenger?
Skal det v?re no' mer for vi laser og gar?
Skal vi bruk' opp enda flere millipenger
pa Mongstad og Gullfax og Hurum i ar?
Og hva med alt vi tommer i havet?
Vi har alt begynt a hoste slik som vi sar.
Men vi sitter og sover mens det blinker «Game over»,
skal det v?re no' mer for vi gar?