Postgirobygget - Tidedemans Kafe текст песни

Pa tiedemanns kafe
ved et hjornebord
sitter det en ganske gammel mann
og leter etter fine ord
han har sa lyst til a prate med fruen
som sitter ved nabobordet han tar av seg luen

Og lener seg frem og spor kan jeg spandere
en kaffe eller te
og kanskje vi etterpa kan konversere
det hadde v?rt koselig det
pa tiedemanns kafe

Hun smiler og sier ja
han tror nok hun ble litt glad
sa sitter de og prater om alt og ingenting
de har begge en enkering
de lurer pa hvor det ble av ungdomstiden
de husker den godt men det virker sa lenge siden

Den tiden da tiden
var helt uten rynker
veien gjerne tusen mil
den tiden uten tanke
for nar skipene synker
for lenge siden

De ser pa hverandre og vet det kan skje
for alle har v?rt pa tiedemanns kafe

De tar hverandres hender og vandrer ut i skumringen
livet gar videre
mot himmelen en lampe lyser over inngangen
til tiedemanns kafe
tiedemanns kafe
tiedemanns kafe