Jeg kjenner deg, mane,
som star ved ditt speil
bak den fjerneste blane
og filer ringfingernegl
med ditt ansikt vendt bort
fra de tallose menn,
som du hildret med morild
du slukket igjen.
Jeg kjenner deg, mane
som star ved ditt speil.
Selv din glans ma du lane,
og brev med kj?rlighetssegl
har du apnet og brutt,
men forloser hver natt
bare kulde, og star der
bestandig forlatt.
1 | Liten Fuggel |
2 | Hav |
3 | Denne Uro |
4 | Vuggevise |
5 | Eg Ser Deg Overalt |
6 | Nok Ein Sang Om Havet |
7 | Brista eller Bera |
8 | Velsigne deg |
9 | Ingeborg |
10 | Harry |