 
Eg e ein malar. Gi meg torg og smau 
og trengsel. Gi meg mennesker sе leve 
forkrшpla liv, ein villkatt sе e dau, 
ein жrlige arbeidsmann sе stеr og streve.
Eg eige tusen fargar. Me palett 
og pensel ser eg godt. Alt har eg sett. 
Det vakraste e ekta, ikkje fraser.
Ein e’kje fant om ein e kledd i laser.
Eg like ikkje skreddarsydde menn.
Eg kan’kje mala stшvfri mannekengar.
Eg like ikkje uvenns gode venn 
og kler sе alltid henge pе ein hengar 
i fylte garderobar. Eg har fеtt 
min egen barndom basta i et slott!
Eg like skjeive typar, trшtte slavar 
med rynketekst av skitne, smе bokstavar.
Eg like ikkje medvind, gratis fart.
Eg like ikkje motstandslause dagar.
Eg kan’kje mala kvitt sе aldri svart 
har sota med fortvilelse og plagar.
Eg like ikkje gudelige glis 
sе telle penger. Fins et paradis, 
dе mе det vжr’ for horene og skyggen 
sе prektigheten alltid vende ryggen.
Eg malte pе Montmartre i Paris
| 1 | Liten Fuggel | 
| 2 | Hav | 
| 3 | Denne Uro | 
| 4 | Vuggevise | 
| 5 | Eg Ser Deg Overalt | 
| 6 | Nok Ein Sang Om Havet | 
| 7 | Brista eller Bera | 
| 8 | Velsigne deg | 
| 9 | Ingeborg | 
| 10 | Harry |