Finn Kalvik - Bare Månen текст песни

Bodil kom fra Bergen
Med en koffert i hver hand
Med stor rod munn og med roser
Og et vakkert panneband
Langs den endelose kaia
Balanserte hun sa lett
Som en linedanserinne
Uten sko og sikkerhetsnett

Hun tok seg jobb som servitor
I en gammal brun kafe
Jeg tror det var pa Kampen
Eller Valerenga et sted
Og iblant sa serverte`a
En hvit og darlig logn
Ga f.. i hele verden
Og forsvant i flere dogn

Det er bare manen
Som ser meg na i natt
Byen kaster skygger
Over bordet der vi satt
At jeg er rastlos
Ja, det vet jeg vel
Men jeg kan ikke lenger huske
Om jeg sa farvel

Det hun likte best

Var a synge og drikke vin
Hun hadde en gammal gitar
Hun hadde stj?rt fra eksen sin
Hun elska Janis Joplin
Og sang Me And Bobby McGee
Prata hoyt i sovne
Og hadde alltid noe a gi

Iblant sa ble hun stille
Hun la pa sofaen hele dan
Samme hva jeg gjorde
Jeg nadde ikke fram
Jeg spurte er det noe
Du ikke har fortalt
Da sa hun ja
Iblant sa vil jeg bare gjore slutt pa alt

Siste gang jeg sa`a
Var sommeren attifem
Vi mottes helt tilfeldig
Sa jeg fulgte henne hjem
Jeg sa henne forsvinne
Blant tr?rne pa Skillebekk
Hun spasserte inn i solen
Sa var hun vekk